KGG møter våren med et møte med den unge danske kunstneren Amalie Vestergaard Olsen. Hun kommer til garasjen og presenterer utstillingen REVESØVN, hvor hun viser en serie nye skulpturelle verk som tar utgangpunkt i materale hentet fra 1700-tallets bondealmanakker. Utstillingen åpner og er åpen fredag 26.april 2024, fra kl. 19.00 til ca 22.00. One night only. Velkommen!
Kunstneren skriver om utstillingen: Vågn op! Vinteren har været lang, og vi sov så tungt under den dybe jord. Strække stilke i et passende tempo, prøve på ikke at vælte. Det er jo bare endnu et henslængt år. Siden sidst. Er. Der. Sket. Meget. Og helt deroppe i skyerne sluger vi solen i én enkelt mundfuld og maner mørket bort. Dette er tanken om, at der findes en iboende kraft (i alting).
I utstillingen Revesøvn viser jeg en serie skulpturelle verk, som tar utgangpunkt i materiale hentet fra 1700-tallets bondealmanakker. Her beskrives været igjennom vær spådommer og forholder seg i høy grad til naturen igjennom astrologi, med utregning av dager egnet til å så og høste knyttet til forbindelsen mellom jorden og universet.
I utstillingen ønsker jeg å undersøke hvordan almanakken kan gjenbrukes og danne forbindelser mellom det vitenskapelige og det sanselige. Inspirert av tanker om et nytt regenerativt landbruk, hvor bøndene etterstreber en resonans mellom jorden og det som dyrkes, reflekterer utstillingen over almanakkenes potensiale til å skape nye tradisjoner, som knytter seg til naturen og inngår i en større gjensidig forbindelse helt inn i nåtiden. Skulpturene kan minne om blomster eller planter, som med døsige ansikter hviler på skjøre stilker.
På dansk beskriver utrykket revesøvn en overfladisk og dårlig søvn, en tilstand mellom våken og sovende. Utrykket stammer fra eldre overtro knyttet til en forestilling om at reven alltid sover med ett øye åpent for å være på vakt mot farer.
Amalie Vestergaard Olsen (f.1990, Danmark) er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen i 2020. I sin praksis jobber hun primært med installasjon, skulptur, tegning og tekst. Hennes verk refererer ofte til senmiddelalderens magiske forestillingsverden som lå foran hekseforfølgelsene. Amalie henter inspirasjon fra arkivmateriale, folketradisjoner samt mytiske sagn og fortellinger fra sin egen familie. Hun har deltatt på en rekke soloutstillinger og Gruppeutstillinger de siste årene og er vist på Høstutstillingen 2 ganger.